Lises Blogg

Jeg har et skikkelig problem. Datteren min stjeler sykkelen min nesten hver dag, og jeg ender opp med å måtte gå (ja – gå!) fram og tilbake til butikken hver dag. Det er jo ikke til å holde ut! Så jeg har tenkt å være god mor og kjøpe en brukt sykkel til henne.

Hun er opptatt av at bruktsykkelen ser mest ut som min, damesykkel med bagasjebrett, kurv og mange gir.

Og i dagesvis nå har jeg fulgt med på div. nettsteder som selger sport/fritidsutstyr, underkategori sykler. De beste varpene var jeg for sen på, men denne sykkelen (bildet under) så akkurat ut som ønsket. Nye dekk og nytt sete og 5 gir og jeg vet ikke hva. Så jeg kastet meg på telefonen og sa at den vil jeg ha. Eneste aberet var at jeg måtte hente den i dag morges kl. 0630 på Årvoll.

Nå har ikke jeg for vane i det hele tatt lenger å stå opp før 0900 om morgen, siden jeg åpner butikken først kl. 1100. Dessuten var jeg på hyttetreff i går og bedrev L-tegnet, L-word og hytting, samt drinker som jeg fortsatt kjenner i magen og i hodet. Så å stå opp kl. 0600 i dag var litt av en bragd skal jeg si deg.

Så tok jeg drosje til Årvoll og skulle bare hente sykkelen og sykle en frisk og jævlig lang tur hjem igjen.

Men så slår realiteten inn da. Sykkelen var brunrusten under det grønne. Dekkene var jo ikke nye jo, de var flere år gamle, og helt morkne og punkterte. Og de 5 gira satt i pedalene. Skuffings og hyl Denne ville jeg jo ikke ha allikevel, og der sto jeg midt i et villastrøk på Årvoll. Så trasket jeg ned til et kryss hvor 25-bussen gikk. For turister som vil ha sightseeing over Årvoll, Tonsenhagen, Nordberg, Grefsen, Ullevål i snirklekjøring, så er dette bussen å ta.

Hva har jeg lært?

1. Lese annonser med argusøyne og spørre om alle detaljer.
2. Et bilde sier IKKE mer enn tusen ord, i alle fall ikke på Finn.no
3. Ingen sykkel er verdt å stå opp i otta for!

Om noen har en damesykkel med masse gir, bagasjebrett og kurv, så ta kontakt!

Tiden er kommet for å blåse støvet av din gamle (nye?) sirkusfascinasjon, kle deg i ditt tøffeste antrekk (eller kjøp tidenes tøffeste antrekk på Manillusion), og delta på sommerens særeste sirkus!
(nesten garantert fritt for narkomane elefanter og trøtte typer)

Fra to scener, og blant publikum, vil du få oppleve gjøglere og akrobater, ildslukere og linedansere, klovner og tryllekunstnere, flygende mennesker og fryktløse fakirer, damer med skjegg og menn med pupper, verdens høyeste mann, en snakkende fitte og den feteste festen denne sommeren!

Vi vil at DU skal delta. DU skal være med å sette et preg på helheten med din blotte (eller blottede?) tilstedeværelse. Vi vil se DEG i ditt dristigste/frekkeste/særeste antrekk! På dansegulvet kan DU være helten.

Stedet for begivenheten er Månefisken, datoen er den 24. juni og sirkuset åpner kl. 21.00.

Billetter kan kjøpes hos Manillusion, eller du kan lese mer om det på infosiden.

Kom og slipp deg løs på PervoSirkus!

Jeg er tilbake, brun og blid, etter en deilig uke i Syden – dette landet hvor befolkningen skiftes ut hver uke. Denne gangen i form av Kypros. Vi skulle til Fig Tree Bay og bo på Captein Pier. Drømmeprinsen hadde bestilt og ordnet. For første gang!

Ettermiddagsfly er en fin ting, siden drømmeprinsen ikke er særlig god på disse midt-på-natta-flyvningene som charter-operatørene ofte driver med. Jeg synes egentlig at de flyvningene er best, for da kommer man fram til lunsj og kan løpe sola i møte.

Vi kom fram til Gardermoen halvannen time før flyet skulle gå og det var INGEN kø til innsjekkinga. Alle hadde sjekket inn før oss!! Hva er vitsen lissom? Seatingen er gjort lenge før vi sjekker inn, så det er heller ikke noe først til mølla-beste sete-greie.

Jeg digger å surre rundt i tax-free’en, mens drømmeprinsen stadig (etter 6 år) tror at jeg leter etter noe. Og spør om det er noe han skal se etter. Nå har jeg lært han å kjenne, så jeg har spart en ”Bioterm” til han. Da har han noe praktisk å gjøre i taxfree’en, mens jeg snuser på parfymer og sjekker alle de nye juicytubene til Lancombe. Oppholdet i taxfree holdes på et minimumnivå, så vi har god tid til andre ting, som å kjøpe sudoku for turen og en liten baguette, så jeg holder til vi får flymaten.

Ved gaten står folk allerede i kø for å komme først til flyet. Nordmenn er snåle sånn. Vi elsker å stå i kø, for med en gang det spraker i høytaleren, så spretter vi opp.

Vi har fått seterad 39, som er veldig langt bak i flyet og hvor det bråker mest. Jeg hater å sitte langt bak. Dessuten blir vi plassert rett foran en baby som skriker hele turen. TUI-flyene har laget de trangeste seteradene jeg noensinne har sittet i, og de har laget hule seterygger, så trangt er det. Ingen plass til blader pga. dette, Det går greit for meg som bare er 1.68, men drømmeprinsen med sine 1.83 har nesten sår på knærne når vi kommer fram.

Etter en stunds flyvning, legger jeg merke til at alle har fått mat, men ikke vi. Og jeg er sulten! Så spør jeg flyvertinnen om ikke vi skal få maten vår snart, men da svarer hun at vi ikke har bestilt noe mat. Jeg blir selvfølgelig sur! Og ender opp med å spise 3 småposer med potetgull og drikke rødvin til. Ikke noe særlig til vomfyll.

Vi lander på Larnaca sent på kvelden og tusler fram til Startour-representanten med navn og hotell. Men hun finner oss ikke! Da tar jeg fram billetten og sjekker. Og han har ikke bestilt transfer heller. Hahahaha. Det er faktisk ikke så ille. Mye mer behagelig å gå rett til drosjen og være framme og innsjekket lenge før bussen kommer.

Så oppdager vi at det som i Startour selges som Fig Tree Bay faktisk ikke er det. Vi er i Pernera, et stykke utenfor Protaras. I Protaras har de en strand som heter Fig Tree Bay, og det er det.

Vi sløver oss gjennom uka med å bade, sole oss, lese bøker og spise god mat. Drømmeprinsen fyller år mens vi er der, og vi feirer 6 år som kjærester!

Nå er batteriene ladet og jeg synes sommeren er deilig!!

Håper å se alle i butikken snart!