Lises Blogg

Jeg er impulshandler. Selv om jeg har tenkt på det lenge, så måtte det skje på impuls. Jeg ringte Anne på House of Pain. Anne, hun som har tatt mesteparten av bildene til nettbutikken.
Anne, kan du lage en piercing på meg?
Selvfølgelig! Sier Anne. Når da?
Nå! Sier jeg. Kan du? Kan du?
Ja, det passer. Sier Anne.
Og så sitter jeg der i stolen med markeringa øverst i øret. Jeg har valgt ut en liten ring med kule på og er veldig spent.
Nå skal du puste dypt inn, når jeg sier i fra. Og så skal du puste ut. Når du puster ut stikker jeg. Det gjør litt vondt, men går veldig fort. Sier Anne.
Auu!!! Det var vondt. Det er vist det der det enten er mye brusk eller mye nerver.
Men så kult det er!
Stolt av piercinga og av tatoveringa mi.
Anbefaler alle å ta turen til House of Pain.

29. august var Tikita og jeg på Sirkus KahOom og så siste forestillingen av Hedda-Go-Lucky.

Veien til forestillingen var krokete for oss. Først skulle jeg på Posten og kjøpe billetter. Men det var vanskelig for mannen bak skranken, så han ba meg gå til servicetelefonen og ringe billettservice og bestille selv. Så kunne jeg komme tilbake til han med et referansenummer, og så kunne jeg få billetter. Hmmm. Ja vel. Jeg tasset bort til servicetelefonen og ringte nummeret til Billettservice og havnet i en svarerkø. Kjip musikk og en stemme som sa ”husk at du også kan kjøpe billetter direkte på Posten”. Ja, akkurat ja… det er jo nettopp det som ikke funker! Etter 10 minutters venting (hvorfor gjør jeg dette?) fikk jeg en levende stemme i andre enden, og sa at jeg skulle ha billetter til i kveld. Da jeg gikk tilbake til fyren bak skranken sa han at det var kl. 17 forestillinga begynte. Herregud, jeg kan da ikke gå på teater kl. 17, butikken min stenger jo ikke før kl. 18!

Jeg orket ikke å gjøre samme greie en gang til, så jeg gikk tilbake til butikken uten billetter. Så ringte jeg Tikita og ba henne ta en tur på Posten. En sånn dårlig serviceopplevelse pr dag er virkelig nok. Hahaha. Det gikk ikke bedre for Tikita. Da hun skulle fikse billetter var Billettservice nede på nett!

Det var like før vi ga opp hele forestillingen, men nei, vi ville jo gjerne se korsett og truse fra butikken gjøre Hedda fin. Så vi dro av gårde og satset på å få kjøpe billetter på stedet. Og det fikk vi.

Utenfor ble vi stoppet av et filmteam som lager dokumentar om Ibsen, de ville gjerne intervjue oss fordi vi så så fantastiske ut. Blush blushJ Jeg liker å få oppmerksomhet altså.

Opplevelsen inne i kulturkirken Jakob var helt utrolig. Jeg er så glad for at vi kom oss ut og fikk sett dette.

Jeg sakser fra Aftenposten for å fortelle litt mer:
Hedda Gabler avfyrer pistolen i siste scene av Ibsens drama. I samme øyeblikk, før kulen treffer, innledes en 90 minutter lang sirkusforestilling om Heddas indre, og hva hun aldri fikk gjort.
Vi tar utgangspunkt i å lage en sirkusforestilling og bruke sirkuselementer der ordet ikke strekker til, forteller Kirsti B. Ulvestad, regissør og kunstnerisk ansvarlig ved Circus Kha Oom.
Sirkuset betegnes som et “nysirkus”, som bruker moderne uttrykksformer kombinert med tradisjonelle sirkusteknikker for å fortelle en historie. Circus Kha Oom holder nå på med forberedelsene til en storstilt forestilling om Hedda Gablers dødsøyeblikk, “Hedda-Go-Lucky”.
- Hvorfor har dere valgt å lage sirkus av dette?
- Jeg er fascinert av Ibsens Hedda Gabler, men Ibsen sier ingenting om hvorfor hun er som hun er. Og det er mange som har klødd seg litt i hodet og lurt på hvorfor hun gjør som hun gjør. Mange har fordømt henne for det hun gjør. Mellom linjene kan man lese at hun er gravid, så hun tar ikke bare livet av seg selv, men også et foster. - For et hyggelig tema for en sirkusforestilling. Hva er det vi så får se?
- Vi går inn og strekker dødsøyeblikket til Hedda i 90 minutter. Fra kulen løsner - og Hedda har gjort denne svært irreversible handlingen det er å trekke av - til kulen treffer, åpner det seg en helt ny verden, og det er denne verdenen vi entrer med sirkus.
- Hvorfor tar folk livet av seg, hvorfor har ikke folk lyst til å leve lenger? Vi er ikke ute etter å fordømme selvmord, vi er ikke ute med en moralsk pekefinger. Vi sier at du må gjerne ta livet av deg, men vi er helt sikre på at du kommer til å angre, for det Hedda opplever der inne, det er etter hvert ikke så hyggelig, forteller Ulvestad.
Til å begynne med får Hedda Gabler det riktig hyggelig i sitt eget dødsøyeblikk. Hun møter sine egne uforløste egenskaper: Håpet, troen, lidenskapen, ærligheten, friheten og gleden.
- Og alt dette er iscenesatt av en maestro, ondskapen, han er hennes selvdestruksjon, forteller Ulvestad.

Jeg er jo helt tragisk dårlig på å lage innlegg i bloggen min.

Til mitt forsvar kan jeg si at jeg har vært på ferie, og etter at jeg kom fra ferie har jeg vært veldig travel.

Men først om ferien.

Vi var en feriespent liten familie som gledet oss stort den 28. juli til å dra av gårde til Barcelona. Drosjen kom presist og vi dro av sted til Gardermoen. Innsjekkingen gikk som smurt, og vi hadde passe med tid til tax-free og kaffedrikking. Vi stinket som et lite parfymeri da vi gikk til gaten. ”Boarding” sto det på tavlen. Yes! Alt i rute! Vel inne på flyet skravlet og lo vi og gledet oss masse. Men så kommer kapteinen på høytaleren og forteller at det er streik i Barcelona og at vi alle må gå av flyet igjen og vente på nærmere beskjed. Åh nei! Inn på flyplassen igjen med transitpass og beskjed om å holde oss i nærheten av gaten. Etter halvannen time står det ny flytid på tavlen. Håpet stiger. Den nye flytiden nærmer seg etter enda en time, men da vi kommer fram er det endret info. Ny info kommer om halvannen time. Aargh! Sånn holdt de på med oss i 8 timer før de endelig kansellerte flyet og ga oss beskjed om å hente bagasjen og gå opp til Sterling i innsjekkingshallen. Vi tok matkupongene våre og spiste middag først. Oppe var det kaotiske tilstander og eneste servicen fra Sterlingskranken var en lapp med telefonnumre til Sterlings kontor i København. EN time på venting og fortsatt ikke noe svar. Her måtte noe gjøres. Vi ville jo på ferie. Jeg løp bort til Norwegianskranken og fikk tak i flybilletter til Montpellier dagen etter. Vi fikk ta det derifra.

Dagen etter dro vi tilbake med litt midre ståk og hurra! Flyet gikk!! Flaksen var med oss denne dagen, og vi fikk leiebil som vi kunne levere på flyplassen i Barcelona. Etter 6 timers kjøring kom vi fram til Calafell og endelig var vi i SYDEN

Calafell ligger 6 mil sør før Barcelona, og er en søvnig ferieby fra 70-tallet. Det har ikke skjedd mye bygging der siden da. Men vi koste oss veldig med bassenget, havet og strandpromenaden. Vi hadde leiebil de 2 ukene vi var der, og kjørte til Barcelona, Tarragona, Salou, Sitges og Port Aventura. Etter uante mengder pizza og pasta dro vi glade hjem igjen til hverdagen 12. august.

Vi hadde masse å gjøre med en gang, for Manillusion skulle ha sjokksalg ut august. Det er den største og dyreste markedsføringa vi har gjennomført. Alle klær til halv pris! Og det har vært masse kunder både i butikken og på nettet, så vi har ikke hatt tid til noe annet. Det er kjempegøy!

Nå er det snart september og tid for masse høstnyheter. Det er deilig med høst også. Litt kjøligere i lufta, lakken sitter deilig inntil kroppen og nettene er igjen mørke og mystiske.